Statlige planretningslinjer

Jostedalsbreen
Jostedalsbreen

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene.

v/ prof. em. Oddvar Lindholm i Oval.

Staten ønsker å utarbeide klare retningslinjer for klima- og energiplanlegging i den enkelte kommune. I kommuneplanens samfunnsdel og andre relevante planer bør kommunen, basert på lokale forhold, vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet og kritisk infrastruktur.

Klima- og miljødirektoratet har sendt til høring forslag til «statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene» i henhold til plan- og bygningsloven § 6-2 annet ledd. Frist for å gi uttalelse til forslaget var 1. desember 2017.

Forslag omfatter mange aspekter ved klima og energiplanlegging. De delene som er av særlig interesse for VA-sektoren er følgende utdrag:

Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling. Hensynet til klimatilpasning virker sammen med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunns- og arealutvikling. Klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid på tvers av sektorer og mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.

Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Dette er nærmere forklart i de fylkesvise klimaprofilene som er utarbeidet. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskaps-grunnlaget.

Statlige planer

Kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring. Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for farer, som for eksempel flom og skred. For å kunne forebygge tap av liv, helse, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier er det nødvendig at det, gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser tidlig i planprosessen, vurderes om klimaendringer gir endret risiko og sårbarhet for slike hendelser. Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting og transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas.

Helhetlige løsninger

Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker, naturlige bekker mv.) eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.

Ikrafttredelse

Retningslinjen trer i kraft straks. Retningslinjen erstatter Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene av 4. september 2009.

Oddvar Lindholm

v/ prof. em. Oddvar Lindholm i Oval

Kommentarer til forslaget

I forslaget fastslåes det at de såkalte klimaprofilene skal brukes ved vurderinger av konsekvenser ved klimaendringene. Dette er anslag for hvor mye sterkere regnintensiteter man skal dimensjonere for enn det dagens regnintensitetskurver viser (IVF-kurver). Fylkene har fått en anbefaling på å bruke en klimafaktor på 1,4 for sterke regn som har regnvarighet mindre enn 3 timer. Det vil si at man legger til 40 % på de regnintensitetene som dagens IVF-kurvet viser. Klimaprofilene kan finnes for alle fylker på www.klimaservicesenter.no

Se flere aktuelle saker

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.

Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:
Flere nyheter
Bla opp