Skred og flom kommer ofte uanmeldt

Varslingsrommet for flom- og jordskredfare på NVEs hovedkontor i Oslo. Foto: NVE.
Varslingsrommet for flom- og jordskredfare på NVEs hovedkontor i Oslo. Foto: NVE.

At været blir stadig voldsommere og mer uforutsigbart, er alle enige om.

Og de tørre tallene forteller at skader på grunn av flom og ras er de aller dyreste for samfunnet i kroner og øre og i form av frykt og usikkerhet i befolkningen. Så alle er opptatt av forebyggende arbeid og bedre varsling. Men hvordan kan man varsle bedre?

I Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) er Hervé Colleuille seksjonsleder med fagområde flom- og jordskredvarslingen.

Klimaendringene overrasker!

Hervé Colleuille

Hervé Colleuille er seksjonssjef for varsling av flom og jordskredfare i NVE og får stadig travlere dager med kortere frister.

– De tradisjonelle varslingssystemene for flom og jordskredfare bygger på at man skal kunne gi befolkningen varsel gjerne flere dager og senest 6-12 timer før krisen inntreffer. Det var i utgangspunktet bra nok med de vær- og klimaforhold vi opererte med for bare 10 år siden. Men nå er situasjonen en ganske annen med langt kraftigere regnskyll, brå-tining av snø, raske og store temperaturomslag og overraskende vær i ulik form, slår Colleuille fast.

– Det gjelder særlig om sommeren med kraftig lokale regnbyger på svær korttid, tilføyer Colleuille.

– Vi ser nå ofte situasjoner som kan oppstå i løpet av noen få timer, en mørk natt – og uten at våre modeller klarer å fange opp situasjonen, kan flommen eller skredet noen ganger være et faktum.

Grovmasket observasjonsnett

NVE samarbeider med en lang rekke andre offentlige kompetansesentra – først og fremst med Meteorologisk Institutt (MET). Det er utviklet avanserte hydrologiske modeller, som bruker informasjon om observasjoner og værprognoser (temperatur/nedbør) for å beregne hydrologisk tilstand i Norge for neste 9 dager. I tillegg bruker NVEs flomvarsling informasjon om vannføring/vannstand i elver fra ca. 500 automatiske målestasjoner i Norge. Basert på hydrologiske modeller og observasjoner i enkelte vassdrag utarbeider NVE farevarsler om flom som kan sendes ut lokalt før flommen er et faktum.

Men dette går altfor smått?

– Ja – varslingstiden krymper og vi har heller ikke et tett nok observasjonsnett. Det er flere tusen elver i Norge, og vi har tilgang til informasjon om vannstand/vannføring i nær sanntid (dvs. hver time) på under 400 målestasjoner. Vi har god oversikt i ca. 150 elver der vi har både modeller og målinger av vannføring som brukes til å korrigere modellene. Flomvarslingen er først og fremst basert på observasjoner av hydrologisk nå-tilstand samt meteorologiske data. De hydrologiske modellene mates med denne informasjonen og gir prognose for vannføring. Modellresultater blir tolket av fagpersoner som utarbeider varsler når vannføring ventes å overstige et visst nivå.

– Vi jobber tett sammen med Meteorologisk institutt for å forbedre både observasjonsgrunnlag og prognoser, slik at vi har modeller som bedre kan håndtere utfordrende situasjoner med raske endringer i værforhold.

– NVE har hver dag, hele året en flomvakt og en jordskredvakt som bruker observasjoner og prognosevektøy (modell) for å vurdere flom- og jordskredfare. De har minst en daglig samtale med en meteorolog fra Meteorologisk institutt for å drøfte usikkerheten i værprognoser. De følger situasjonen og publiserer varsler på no.

Flytt bebyggelse!

Hvor går veien videre? Kan vi for eksempel flytte bebyggelse vekk fra fareområdene til sikrere lokalisering?

– I hvert fall må den enkelte kommune ta på alvor at mange steder i en kommune ikke egner seg for bebyggelse. Det må oftere legges vedtak mot bebyggelse. I dag ser vi jo at på enkelte steder er det de samme områdene og de samme husene som rammes gang på gang. Hverken kommunene eller innbyggerne er tjent med det. Så kommunene har en jobb å gjøre, og når det gjelder arealplanlegging, er det mulig å få råd og veiledning fra NVE.

Men tidligere og raskere varsling mot flom og skred, det kan du ikke love?

– Jeg kan love at det skjer veldig mye for å bedre denne tjenesten, men samtidig ser vi at været har blitt mer utfordrende de siste årene, i tråd med klimascenariene.

Se flere aktuelle saker

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.

Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:
Flere nyheter
Bla opp