Omfattende tiltak mot overvann?

Piletre og bekk
Mange steder vil dagens avløpsrør ikke makte å håndtere morgendagens styrtregn og åpne vannfar – som bekker og små sjøer – kan være et godt alternativ.

Norges offentlige utredninger anbefaler omfattende tiltak mot overvann

Alle som steller med vann og avløp og klimaendringer har for lengst skjønt at stigende temperaturer – over hele kloden – fører til vanskeligere klima og stormregn med påfølgende overvann og oversvømmelser.  Nå har også myndighetene oppfattet dette og Kommunal og moderniseringsdepartementet har nå fått en omfattende rapport og anbefaling fra NOU (Norges Offentlige Utredninger). Utredningen  er bestilt av Departementet og har vært under utarbeidelse i flere år. Tiltakene som foreslås vil kunne medføre store endringer på mange nivåer i stat og kommuner.

Vi har alle kunnet se hvor kraftig klimaet og nedbøren har endret seg de senere årene. Om vi ikke klarer å bremse klimaskadelige utslipp, vil mengden av styrtregn/flomregn ha øket med 30-50% prosent ved neste århundre skifte. Allerede er overvann og flomregn de dyreste naturskadene her i landet. Det kan forsikringsselskapene bekrefte og  NOUs utredning vil nå bli nøye vurdert av Departementet som også har fått utarbeidet andre forslag for å løse overvannskrisen.

På høy tid med tiltak

Bransjen (og Oval) har i mange år påpekt dette overfor lokale og sentrale myndigheter og nå er det grunn til å tro at det for alvor vil bli iverksatt tiltak. NOU foreslår en lang rekke nødvendige tiltak, og blant de viktigste nevner vi de såkalte «frisonene». I dag er det  egentlig fastsatt en frisone på i alt 8 meter, men dette håndheves ulikt omkring i landet. Mange steder opererer man med 4 meters frisoner. Det gir ikke de offentlige vannverkene mye alburom for å komme til med folk og maskiner når noe går galt. Det gir heller ikke plass til f.eks. å endre avløpet av overvann fra trange rør til åpne bekkefar eller dammer for å fordrøye vannmengdene før de sendes til renseanleggene. NOU mener at frisonene nå må lovfestes til 8 meter. Og at disse grensene etterleves over hele landet. Vi tror at hele bransjen vil sette pris på romsligere arbeidsforhold og mulighetene dette gir for alternative tiltak mot styrtregn.

Behovet for å båndlegge arealer for slike endringer, vil jo variere fra sted til sted i Norge. Vanskeligst – og dyrest – blir det selvsagt i såkalte «urbane strøk» – i byer og tettbygd. Men nettopp i byer o.l. vil jo også behovet for friområder og nye løsninger på avløp være størst!

Å båndlegge så store arealer som det er her snakk om på landsbasis, vil kunne påføre grunneiere verditap og entreprenører økte kostnader,  men NOU tror ikke det er noen vei utenom.

Alle ansvarlige aktører i fylker og kommuner og på VA-teknisk side forstår selvsagt at noe må gjøres og at store tiltak må til etter så lang tid uten noen tiltak fra sentrale myndigheter i det hele tatt. Kanskje er dette et signal om at myndighetene også har oppfattet at selve ledningsnettet og rensesystemene altfor lenge har fått leve et ubemerket liv nede i bakken. Det norske ledningsnettet – til en verdi av mange milliarder – holder gjennomgående en elendig standard og vil ikke tåle morgendagens klima uten massive investeringer.

Se flere aktuelle saker

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.

Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:
Flere nyheter
Bla opp