Klimaplanlegging

Prof. emeritus Oddvar Lindholm i Oval

Klimaplanlegging i kommunene.

Klima- og miljødepartementet har nå sendt ut på høring et forslag  til nye retningslinjer for klima- og energiplanlegging i alle landets kommuner. Målet med retningslinjene er at kommunene, fylkeskommunene og Staten skal tilrettelegge for en reduksjon av utslipp av klimagasser og starte en mer forsvarlig energiomlegging.

I tillegg til at snø- og vannmengdene øker nesten raskene enn vi rekker å registrere, er vår nasjonale beredskap mot flom og overvann blitt stadig dårligere. Noe har kommunene selv skylden for ved at de fortetter og bebygger med boliger, industribygg, gater og parkeringsplasser som stenger bekker og gamle vannveier og hindrer at grunnen kan absorbere vannmengdene. Resultatet er selvsagt oversvømmelser og flomskader. Innbyggernes kjellere og parkeringsanlegg får rollen som «fordrøyningsbassenger». Dyrt for innbyggerne og for forsikringsselskapene.

Problemene med de store og økende mengdene av overflatevann kan ikke løses ved stadig større dimensjoner på avløpsrørene nede i bakken. Det sender bare vannet rett til renseanleggene der kapasiteten sprenges. For å få kontroll med flomvannet må alle avrenningsveier og flaskehalser avdekkes og åpnes. Ofte vil det være til god hjelp å endre veivinkler, utbedre grøfter og styre vannstrømmene ut mot bekker og sjøer, idrettsplasser, åpne parkeringsplasser og andre steder der vannet kan samles midlertidig og renne vekk etter hvert som nedbøren avtar.

Rekordflom til våren

Nedbørsmengdene i vinter har selvsagt variert sterkt i de ulike landsdelene, men rekordene står i kø. 3-4 meters snødybder og voldsomme fonner og skavler kan sikkert virke forlokkende på påsketurismen, men når snøsmeltingen tar til, vet vi hva fasit blir:
Flom i alle bekker og elver, snøras, steinras, leirskred, stengte veier og jernbaneoverganger, sprengte avløpsrør og renseanlegg, raserte lokalsamfunn og bygder og grender uten veiforbindelse eller strøm.

Forfall og manglende satsing
Gjennom mange år har vi tillatt at landets ledningsnett har fått lov å forfalle. Gjennom årene er det investert mer enn 1000 milliarder kroner i VA-nettet – langt mer enn hva det er lagt ned i jernbane, lufthavner, el-nett, vannreservoarer og annen infrastruktur. Norges samlede offentlige avløpsledninger måler 36000 kilometer og dette ledningsnettet sender kloakk, spillvann, lekkasjevann fra dårlige ledninger og flomvann videre til rundt 9000 renseanlegg som i stadig dårligere grad klarer å gjøre jobben.
Landets kommunale drikkevannsnett er på 47 000 km (mer enn jordas omkrets) og de kommunale vannverkene leverte i 2016 442 liter vann pr. person pr. døgn. Det faktiske forbruket av drikkevann pr. forbruker er «bare» på 150 liter i døgnet. Nær 200 liter bare «forsvinner» – for det meste i lekkasjer i ledningsnettet.

Tvilsom opptrapping

Myndighetene ønsker å trappe opp fornyelsesarbeidet og har som mål for drikkevannsnettet en utbedringstakt på 2%. Dagens utbedringstakt for drikkevannsnettet er på 0,62 % – et tall som har ligget stabilt i mange år. En tredobling av takten virker derfor ganske urealistisk.

Mens vi venter på en solid investering i bedret VA-nett, fortsetter klimaendringene i økende hastighet og alle som tar seg umaken med å lese tørre tall, ser hvor det bærer.

Se flere aktuelle saker

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.

Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:
Flere nyheter
Bla opp