Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:

Etter mange år i Norsk Vann må nærmøtet med flom og skred være en tøff opplevelse særlig med det ekstremværet vi er utsatt for. Blir 2019 det verste året hittil når det gjelder flom og skred?

Det er ikke til om at klimaendringene gir oss store utfordringer på naturfareområdet, både i dag og i årene fremover. NVE har en lang historie med mer enn 100 år med ansvar på flomområdet. På skredområdet er det nå 10 år siden NVE fikk ansvaret, mens på overvannsområdet fikk NVE et ansvar fra 2019. Det er både meningsfullt og interessant å få jobbe med disse temaene i NVE, som regionsjef for Region Øst som dekker Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Det er imidlertid vanskelig å gradere årene etter hvilke som har vært mest preget av flom- og skredhendelser. Eksempelvis var 1995, 2011,2012, 2013 og 2016 mer krevende år når det gjelder flommer i Region Øst sitt område enn hva 2019 så langt har vært.

Det hevdes at flom og skred er de verste naturkatastrofene her i landet – verre enn overvann og ledningsnettproblemer. Hva anslår NVE at flom og skred vil koste samfunnet i år?

Det er forsikringsbransjen somfører oversikt over skadekostnadene som følge av flom og skred. Hva flom- og skredkostnadene blir for det enkelte år, vet man først når skadeoppgjørene er i mål. Tall fra «Klimarapport 2019» fra Finans Norge, som ble lagt frem i oktober, viser at klimarelaterte skader på forsikret bygg og innbo har kostet iver 24 milliarder kroner i sum de siste 10 år, hvorav over 15 milliarder skyldes flom, skred og værrelaterte vannskader. I tillegg kommer skader på biler og båter, offentlig eiendom, veier, jernbane og annen statlig og kommunal infrastruktur.

Hvor mange menneskeliv Har flom/skred kostet i år?

I pressen har der vært omtalt to tragiske dødsfall som følge av slike hendelser så langt 2019. Ett som følge av skred i Orkdal og ett som følge av flomskred i Jølster.

 

Toril Hofshagen har ganske nylig gått fra stillingen som direktør i Norsk Vann gjennom 18 år til å bli Regionsjef for Skred- og Vassdragsavdelingen, region Øst, i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hva kan egentlig storsamfunnet gjøre med flom/skred annet enn å føre statistikk? Hvilke tiltak bør settes inn?

Det aller viktigste er å unngå å bygge seg inn i nye problemer, det vil si at kommunene ikke må tillate ny bebyggelse i områder som er utsatt for flom og skred. Det er også viktig med sikringstiltak for eksisterende bebyggelse i utsatte områder.

NVE bistår kommunene med forebygge flom- og skredskader, gjennom kartlegging av fareområder, ved å gi veiledning og evt. Innsigelser på arealplanområdet og ved å planlegge og gjennomføre sikringstiltak innenfor rammene vi får tildelt iver de årlige statsbudsjettene. I tillegg har NVE ansvar for overvåkning og varsling av flom og skred og gir hjelp til kommunene i beredskapssituasjoner.

Er det i det hele tatt mulig å hindre eler begrense flom og skred i et land som Norge?

Den aller viktigste forebyggingen vi selvsagt være å stabilisere temperaturen på jorden. Men selv om vi skulle oppnå 2-graders målet, vi det være klimaendringer som gir store utfordringer på naturfareområdet i årene fremover. Vi har mulighet til å begrense skadene av flom og skred i Norge, som i andre land, men det rever innsats og vil koste penger. Samtidig er det som kjent forebygging som lønner seg.

Har NVE en appell til myndighetene og befolkningen på dette området?

Kommunene har selvsagt et stort ansvar som plan- og bygningsmyndighet og som ansvarlig fr beredskapssituasjoner i egen kommune, men alle utbyggere må også være seg sitt ansvar bevisst. Vi bør alle, som innbyggere, være oppmerksomme på potensielle naturfarer og gjøre det vi kan for å forebygge skader på egen eiendom. Der er en meget god varslingstjeneste for naturfarer på nettstedet varsom.no, der man kan abonnere på varsler for eget område. Der finnes det også mange tips og råd om hvordan man kan redusere risikoen for skader fra bl.a. flom og skred.

Se flere aktuelle saker

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.

Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:
Flere nyheter
Bla opp