I ett av mange avsnitt tok meldingen også for seg drikkevannets betydning for helsa, og hvordan vannkvaliteten kan sikres, forbedres og utvikles i årene fremover.
Hele meldingen kan du selv finne på Internett. Drikkevann behandles i kapittel 5.8.
Som et «bakteppe» for meldingen kan det være greit å slå fast at drikkevannsnettet i Norge er i raskt forfall (noe som også gjelder avløpsnettet og renseanleggene).
Gjenskaffelsesverdien for vann- og avløpssystemene i Norge – en investering vi ikke har tatt spesielt godt vare på er i dag på totalt ca. 1300 milliarder kroner (om vi fortsetter å la alt forfalle slik vi gjør nå og må bygge opp det hele fra grunnen).
Det kommunale drikkevannsnettet måler 47600 kilometer (mer enn jordens omkrets). Fornyelsestakten for nettet ligger langt under 1%. Det betyr at nettet forfaller mye raskere enn vi rekker å fornye det. Det har det gjort i mange år, og det er ingen bedring å registrere.
Bare 10% av vannet kommer fra grunnvannskilder – resten fra innsjøer, tjern og elver. Det betyr at våre vannkilder lett kan utsettes for akutte forurensinger med påfølgende helseskader. Svært mange byer og tettsteder mangler reservevannsløsning – bl.a. Oslo med mer enn 500 000 innbyggere !
41% av vannet går til husholdningene – 32 % går tapt som lekkasjer på ledningsnettet. 84 % av landets befolkning er knyttet til de kommunale vannverkene.
En grundig beskrivelse av VA-nettets tilstand finner du på Ovals nettsted.
Vi har gjort et utdrag av høydepunktene i Folkehelsemeldingas avsnitt om Drikkevann:
Tilgang på tilstrekkelege mengder reint vann til drikke og matlaging er avgjerande for folkehelsa… men gammalt og dårleg ledningsnett, klimaendringa og ein endra tryggingssituasjon gjer at det er nødvendig å auka medvitet og oppgraderingstakten i kommunane….det er kommunane som har ansvaret for å følgje utfordringane betre opp. Lekkasjetapet (i drikkevannsnettet. Red)er i gjennomsnitt 30 prosent, i dei verste tilfella opp mot 60 prosent. Noreg er dermed blant dei dårlegast stilte landa i Europa når det gjeld lekkasjetap.
…Kommunane ser ikkje ut til å ta utfordringa med gammalt og dårleg ledningsnett alvorlig nok.
…Likevel har utskiftningstakten dei seinare åra lege på 0,6-0,7 prosent både for drikkevassleidninger og avløpsleidningar. Med ein utskiftningstakt på 1 prosent tek det 100 år å fornye nettet. I dei nasjonale måla for vatn og helse er målet å auke takten til 2 prosent dei kommande tiåra for å ta att etterslepet. Norsk Vann 2017 har ut frå ei auke til 1% i utskiftningstakten, stipulert at investeringsbehovet fram til 2040 er på ca. 280 milliarder kroner.
(så følger et avsnitt om hva manglende fornying av nettet vil kunne føre til for folkehelsa og at Folkehelseinstituttet nå foretar en studie for å kartlegge sammenhengen mellom vannkonsum og mage-tarm-sykdommer)
I punkt 5.21 Drikkevann i Folkehelsemeldinga beskriver meldinga hva som vil skje fra Regjeringens side:
Regjeringa vil
– Ta del i arbeidet med kapasitetsbygging og utvikling av internasjonale støtteverktøy for sjukdomsovervaking….osv.osv.
– Evaluere og oppdatere gjennomføringsplanen for nasjonale mål for vatn og helse innen 2020
– Vurdere eit program for teknologiutvikling i vassbransjen
– Etablere et interdepartementalt samarbeidsforum med sikte på ei heilskapeleg forvaltning der ein ser vatn, avløp og anna som kan påverke drikkevatnet eller er viktig for samfunnstryggleiken , i samanhang.
– Vurdere å setje ned eit utval for å gjennomgå rapportering på vassområdet med sikte på å effektivisere og identifisere veikskapar og utfordringar på området.
Oval er alltid glade for at Storting og Regjering fokuserer på vann og avløp i enhver sammenheng, men vi synes nok at Regjeringens tiltaksplan som tidligere er sterkt preget av at man vil «vurdere» og «evaluere» og «nedsette samarbeidsforum». Vi tror mer på en plan der ansvar for faktisk fremdrift og forbedringer blir satt på plass og der det etableres klarere regler for hvem som skal gjøre hva…og når!
En liten fotnote til ettertanke:
Gebyret for drikkevannsforsyning i ett kalenderår (2016) ligger på 1363 kroner pr. innbygger. Vi tror de fleste vil akseptere en oppjustering dersom dette sikrer bedre og tryggere vannforsyning og bedret miljø?
