– Opprustningen av flomsikringene omkring Lillestrøm kom for alvor i gang etter flommen «Vesleofsen» i 1995, og arbeidene pågikk frem til 2003. Et stort løft arbeidsmessig og i form av investeringer fra kommunen, men et tiltak vi ikke har angret på, sier Odd Ivar Opheimsbakken som i dag er seksjonsleder i teknisk sektor i Skedsmo kommune.
Regionshovedstaden Lillestrøm med 10 000 innbyggere har en flomutsatt beliggenhet der Nitelva munner ut i sjøen Øyeren. Flom og oversvømmelser er ikke noe nytt fenomen og «Vesleofsen» rammet store deler av Østlandet med 7000 evakuerte innbyggere, skader for 1,8 milliarder kroner og flomskader på 1833 gårdsbruk i regionen. Navnet fikk flommen til minne om «Storofsen» som slo til i 1789 med enda voldsommere vannmengder.
– Før var det spesielt vårflommen man skulle frykte og snømengdene i fjellet var et tidlig varsel om flomstørrelsene. Slik er det jo fortsatt, men i tillegg må vi klare å håndtere vannmengdene som kommer i form av voldsomme regnskurer i sommermånedene. Dette er et nyere fenomen som også kan medføre skader, som kan bli svært store hvis både snøsmelting og nedbør kommer samtidig.
Flomsikringene etter 1995 flommen omfatter et stort «flomverk» på 7 kilometer – et dike av stein og leire som følger elven og omslutter de mest utsatte delene av byen. I tillegg ble det bygd 14 pumpestasjoner, det ble lagt 6 kilometer ledninger og 15 utløpskummer. På toppen av vollene ble det anlagt gang- og sykkelstier.
Dette har fungert etter oppskriften: I tillegg til å avverge flomskader når snøen i fjellet smelter, fungerer både utløpskummer og pumpestasjoner flott når sommerstyrtregn setter Lillestrøm på prøve.
Men som alle har registrert, blir utfordringene fra et nytt klima stadig større:
– Vi får data fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), og de tørre tallene varsler oss at vi nå må følge nøye med i utviklingen og være forberedt på at dagens flomsikring kanskje må oppgraderes om ikke så lenge. Lillestrøm er jo bare en brikke i det hele – alle kommuner og hele regionen må ses under ett, og vi i teknisk etat arbeider i samspill med politikerne. Både lokale og sentrale politikere har de senere årene fått en langt bedre kompetanse og større forståelse for følgene av klimaendringene, mener Opheimsbakken.