For bare 10-15 år siden var skadeomfanget ved flom ganske beskjedent. I dag er tallene voldsomme og i kraftig økning – år for år. Skred – som ofte er en direkte følge av ekstremnedbør – viser også kraftig vekst.
Grafen er utarbeidet av Finans Norge og av Norsk Naturskadepool. I tallmaterialet er det ikke tatt med skader på biler og båter, det blir fort mange millioner kroner (alle beløp i tabellene er omregnet til 2018-kroner).
Nei – denne grafen har du nok ikke sett tidligere. Den viser utviklingen i de forskjellige typer naturskader. Tabellene vi viser her er ikke målinger i millimeter, sekundmeter eller liter. Grafen viser skadeomfanget for de forskjellige naturskadene i norske kroner.
En graf med alle tall fra 1980.
Overvann koster milliarder
- Myndighetene nedsatte for noen år siden et ekspertutvalg for å vurdere utfordringene knyttet til flom og overvann. Man forventer at klimaendringene vil få stadig større betydning for kommunene og innbyggerne. Vi vet at vi i årene fremover må forberede oss på mer nedbør og mer intens nedbør. Ekspertutvalget konkluderte med at de totale kostnadene knyttet til overvann som følge av nedbørsutviklingen, utgjør 1,6 til 3 milliarder kroner årlig sier direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal.
- Vi gleder oss over at regjeringen for neste år foreslår at NVE skal ha et særskilt ansvar for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann og flom. NVE skal veilede kommunene om avrenning av overvann i tettbygde strøk og gi råd når det gjelder kommunenes arealplanlegging. Samtidig er vi skuffet over at Regjeringen foreslår å bevilge beskjedne 8 millioner kroner til dette formålet. Finans Norge vil i forbindelse med sitt videre arbeid med neste års statsbudsjett be Stortinget om å øke bevillingen til NVEs arbeid med å bistå kommunene, for vi anser at dette er en stor og voksende oppgave.
Hege Hodnesdal i Finans Norge er skuffet over regjeringens bevilgninger til skadeforebyggelse ved naturskader.
24 milliarder på 10 år
Alle som jobber i VA-næringen er jo fullt ut klar over at ekstremværet utvikler seg i kraftig fart over hele kloden, og vi ser nesten daglig skadene som følger med korte, voldsomme regnskyll og ekstreme vindstyrker, kombinert med et ganske utrangert nettverk for vann og avløp og avløpsrensing. Resultatet er ødelagte hus og hjem og industrianlegg, veier og jernbaneskinner, broer og annen infrastruktur.
Finans Norge holder styr på tallene og slår fast at de ti siste årene er det blitt utbetalt mer enn 24 milliarder kroner i erstatninger. Per oktober i år (2018) er det registrert naturskader for 440 millioner kroner.
Alle skader kan likevel ikke beskrives med kronebeløp. Det kan alle som har mistet hus og hjem fortelle mer om.
Hvem betaler?
Landets innbyggere – skattebetalerne og forsikringskundene, så klart. Som borger i kongeriket får du regningen på skatteseddelen til stat og kommune og i form av øket pris på forsikring.
Hva kan gjøres for å redusere skadene ved ekstremværet? Ganske mye, faktisk. De sentrale myndighetene og de enkelte fylker og kommuner kan ta seg selv i nakken og trappe opp investeringene i utbedring av landets VA-nett og renseanleggene – et forsømt område gjennom mange tiår. For innbyggerne blir et helt sikkert billigere å få en litt større regning for vann og avløp – og til gjengjeld færre oversvømmelser, ødelagte hus, biler og veier.
Samtidig må samfunnet satse mer på varslingssystemene slik at varsel om springflo, storm og kraftig regnvær kommer så tidlig som mulig. Ved siste storm som herjet landet i høst, hevder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at de sårt trenger mer moderne varslingssystem med bredere bruk av radarvarsling og de ber om 200 millioner kroner mer i budsjett i årene fremover.
For noen år siden svarte fire av ti norske kommuner at utfordringene knyttet til overvann utgjør en stor velferds- og kostnadstrussel. Det er ingen grunn til å tro at en lignende undersøkelse i år vil gi et annet tall, mener Hodnesdal.
