Ekstremværet – i kroner og øre

Ekstremvær
Ekstremværet koster

De virkelig store katastrofene er knyttet til storm, og stormene blir hyppigere og kommer tettere og med stadig mer voldsom kraft. Flom og skader fra overflatevann øker jevnt og trutt.

For bare 10-15 år siden var skadeomfanget ved flom ganske beskjedent. I dag er tallene voldsomme og i kraftig økning – år for år. Skred – som ofte er en direkte følge av ekstremnedbør – viser også kraftig vekst.

Grafen er utarbeidet av Finans Norge og av Norsk Naturskadepool. I tallmaterialet er det ikke tatt med skader på biler og båter, det blir fort mange millioner kroner (alle beløp i tabellene er omregnet til 2018-kroner).

Nei – denne grafen har du nok ikke sett tidligere. Den viser utviklingen i de forskjellige typer naturskader. Tabellene vi viser her er ikke målinger i millimeter, sekundmeter eller liter. Grafen viser skadeomfanget for de forskjellige naturskadene i norske kroner.

 

En graf med alle tall fra 1980.

 

Overvann koster milliarder

  • Myndighetene nedsatte for noen år siden et ekspertutvalg for å vurdere utfordringene knyttet til flom og overvann. Man forventer at klimaendringene vil få stadig større betydning for kommunene og innbyggerne. Vi vet at vi i årene fremover må forberede oss på mer nedbør og mer intens nedbør. Ekspertutvalget konkluderte med at de totale kostnadene knyttet til overvann som følge av nedbørsutviklingen, utgjør 1,6 til 3 milliarder kroner årlig sier direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal.
  • Vi gleder oss over at regjeringen for neste år foreslår at NVE skal ha et særskilt ansvar for å bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann og flom. NVE skal veilede kommunene om avrenning av overvann i tettbygde strøk og gi råd når det gjelder kommunenes arealplanlegging. Samtidig er vi skuffet over at Regjeringen foreslår å bevilge beskjedne 8 millioner kroner til dette formålet. Finans Norge vil i forbindelse med sitt videre arbeid med neste års statsbudsjett be Stortinget om å øke bevillingen til NVEs arbeid med å bistå kommunene, for vi anser at dette er en stor og voksende oppgave.

 

Hege Hodnesdal i Finans Norge er skuffet over regjeringens bevilgninger til skadeforebyggelse ved naturskader.

24 milliarder på 10 år

Alle som jobber i VA-næringen er jo fullt ut klar over at ekstremværet utvikler seg i kraftig fart over hele kloden, og vi ser nesten daglig skadene som følger med korte, voldsomme regnskyll og ekstreme vindstyrker, kombinert med et ganske utrangert nettverk for vann og avløp og avløpsrensing. Resultatet er ødelagte hus og hjem og industrianlegg, veier og jernbaneskinner, broer og annen infrastruktur.

Finans Norge holder styr på tallene og slår fast at de ti siste årene er det blitt utbetalt mer enn 24 milliarder kroner i erstatninger. Per oktober i år (2018) er det registrert naturskader for 440 millioner kroner.

Alle skader kan likevel ikke beskrives med kronebeløp. Det kan alle som har mistet hus og hjem fortelle mer om.

 

Hvem betaler?

Landets innbyggere – skattebetalerne og forsikringskundene, så klart. Som borger i kongeriket får du regningen på skatteseddelen til stat og kommune og i form av øket pris på forsikring.

Hva kan gjøres for å redusere skadene ved ekstremværet? Ganske mye, faktisk. De sentrale myndighetene og de enkelte fylker og kommuner kan ta seg selv i nakken og trappe opp investeringene i utbedring av landets VA-nett og renseanleggene – et forsømt område gjennom mange tiår.  For innbyggerne blir et helt sikkert billigere å få en litt større regning for vann og avløp – og til gjengjeld færre oversvømmelser, ødelagte hus, biler og veier.

Samtidig må samfunnet satse mer på varslingssystemene slik at varsel om springflo, storm og kraftig regnvær kommer så tidlig som mulig. Ved siste storm som herjet landet i høst, hevder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at de sårt trenger mer moderne varslingssystem med bredere bruk av radarvarsling og de ber om 200 millioner kroner mer i budsjett i årene fremover.

 

For noen år siden svarte fire av ti norske kommuner at utfordringene knyttet til overvann utgjør en stor velferds- og kostnadstrussel. Det er ingen grunn til å tro at en lignende undersøkelse i år vil gi et annet tall, mener Hodnesdal.

 

Se flere aktuelle saker

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.

Fra vann og avløp til skred og flom

Toril Hofshagen er NVEs Regionsjef for flom- og skredskader. Tidligere har hun 18 år bak seg som leder av Norsk Vann og i alt har hun arbeidet med vann og avløp og flom og vannskader i over 30 år. Oval Info spør:
Flere nyheter
Bla opp