Vannforsyning til Oslo

Trang fødsel for tykk vannledning.

Startskuddet har endelig gått for en helt ny alternativ vannforsyning til Oslo. At landets hovedstad gjennom alle år har klart seg med Maridalsvannet som praktisk talt eneste vannskilde og Oset som eneste store vannbehandligsanlegg, har lenge vært ansett som utilfredsstillende både fra kommunens side og fra Mattilsynet, og for et knapt halvår siden påla Mattilsynet derfor Oslo Kommune om å få på plass en reservevannsløsning innen 2028.

Den nye vannkilden blir Holsfjorden som ligger rundt 25 kilometer vest for Oslo – på den andre siden av Sollihøgda. Det skal sprenges en  råvannstunell fra Holsfjorden til Huseby på Oslos vestside der det etableres et vannbehandlingsanlegg før den nye vannkilden koples til det eksisterende vannsystemet i hovedstaden.

I et møte med beboere i Huseby-regionen fortalte Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten i detalj om de planene som foreligger og hvordan arbeidet er tenkt lagt opp til minst mulig sjenanse for nærområdene.  Men det sier seg selv at et så stort prosjekt med så mye sprengningsarbeid over så lang tid, vil kunne medføre ulemper – ikke minst skal det kjøres bort voldsomme mengder masse fra sprengningsarbeidene. Det anslås at det skal fjernes langt mer enn 2 millioner m3 steinmasse. Selve grave-/spregningsarbeidet er planlagt å starte i 2020.

Oslo tørrlagt på noen timer…

Nødvendigheten av reservevannskilde er de fleste enige om: Om dagens vannkilde i Maridalsvannet og vannbehandlingsanlegget på Oset skulle bryte sammen, vil det bare ta noen få timer før hele Oslo innenfor Ring 3 er tørrlagt! Alle har visst dette i mange, mange år, men Oslo har utsatt og forskjøvet utbyggingsvedtakene helt siden begynnelsen på 60-årene. Samtidig som beslutningene har manglet, har også kostnadsestimatene variert. For bare et par år tilbake opererte kommunen med kostnader i størrelsesorden drøyt 17 milliarder kroner. I dagens prosjektpakke er beløpet redusert til ca. 8 milliarder. «En nedskalering» ble dette betegnet som av kommunerepresentantene!

Nå haster det!

Nå har rett nok vannforbruket i Oslo sunket gjennom de senere årene – først og fremst fordi Vann- og avløpsetaten har gjort en imponerende jobb med å tettet lekkasjer i ledningsnettet. På det annen side: Ingen annen by i Europa vokser like raskt i folketall som Oslo, og denne veksten viser ingen tegn til å avta. Prosjektet er stort og vil ta mange år å bygge. 2028 er dermed ikke så langt unna.  En alternativ vannforsyning haster, både fordi vannforsyningsmyndighetene krever det, og fordi en hovedstad må ha en ekstra robust og sikker vannforsyning til enhver tid. Man må hele tiden huske at det ikke bare er snakk om en halv million tørste innbyggere, men også landets største samling av skoler og universiteter, sykehus og ulike offentlige institusjoner pluss et Storting og et bystyre og masse annet!

 

«Du kan gjerne sitere meg på dette: De fleste store byer i landet ligger minst 10 år foran Oslo når det gjelder planlegging og utvikling av robuste vannforsyningssystemer med alternative forsyningsmuligheter. Bergen har for eksempel 5 hovedvannverk som forsyner byen med drikkevann. Oppstår det problemer med ett av systemene, kan de 4 andre «sømløst»  overta vannleveringen. Oslo ligger dessverre langt etter dette.»

Christen Ræstad driver sitt enmanns rådgivningsfirma innen vann og avløp, strategisk planlegging og kommunal sikkerhetsplanlegging og har fulgt de kommunale prosessene omkring etablering av robuste og pålitelige vannforsyningsanlegg over hele landet.

Hans far drev også rådgivning innen vann- og avløp med firmaet Hydrokonsult som fremla  planene om vannforsyning i Oslo, Asker og Bærum  fra Holsfjorden omkring 1967. Asker og Bærum gikk deretter sammen om å bygge ut denne løsningen i et interkommunalt samarbeid mellom de to kommunene mens  Oslo besluttet å vente. Prosjektforslaget om vannforsyning fra Holsfjorden til Oslo har vært hentet frem og lagt til side en rekke ganger. Til slutt har nå Mattilsynet slått drikkevannsforskriften i bordet og forlangt handling. Dermed ser det endelig ut til å skje noe, sier Ræstad.

  • Det gikk rundt 30 år før kommunen tok byens voldsomme vannlekkasjer på alvor og startet utbedring av ledningsnettet. Der er det gjort en solid jobb, men samtidig trodde byens ledelse at befolkningsveksten i Oslo skulle bremse og snu, og der bommet man jo skikkelig. Du må gjerne mene at Oslo har strukket strikken…
  • Nå – godt på overtid – kommer vannforsyningsarbeidet i gang. Det er nå slik at lokalisering av ledninger og vannbehandlingsanlegg på Huseby  vil kunne by på problemer. I denne delen av byen bor det advokater på hvert eneste gatehjørne. Transporten av de millioner tonn steinmasse som vil pågå gjennom mange år, må jo nødvendigvis føre til ulemper for lokalbefolkningen, og i denne delen av byen er folk både taleføre og ressurssterke! Slike forhold omkring sikkerhet og miljøforhold i anleggsfasen kan fort medføre økte kostnader

 

 

Se flere aktuelle saker

Ny direktør i Norsk Vann

Norsk Vann har ansatt ny direktør

Overflatevann bør håndteres på overflaten

Aco Nordic er et velkjent og godt renommert firma innen VA

Omfattende tiltak mot overvann?

Norges offentlige utredninger anbefaler omfattende tiltak mot overvann

Arctic Entrepreneur 2019

22. januar åpnet MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) sin årlige messe i utstillingshallen på The Qube på Gardermoen.

«Frida» fikk flom inn på kommuneplanene

Standard-løsningen for å kvitte seg med elver og bekker som forstyrret utbyggingsplaner i byer og tettsteder, var i mange år grei:

Skred og flom kommer ofte uanmeldt

At været blir stadig voldsommere og mer uforutsigbart, er alle enige om.
Flere nyheter
Bla opp