Vi må bygge «vanntette» samfunn

Figur om utfordring rundt vann på avveie
Hovedutfordring - vann på avveie

HVA GJØR VI OM VI OPPLEVER KØBENHAVN-OVERSVØMMELSEN OG FRIDA-FLOMMEN HOS OSS?

For vi har måttet lære oss at en ulykke aldri kommer alene. Ekstremvær og oversvømmelser rammer oftest mange steder på en gang og skader skjer på flere sektorer samtidig.  Strøm, telekom, samferdsel og annen samfunnsviktig infrastruktur slås ofte ut samtidig og kan lamme en millionby som Danmarks hovedstad eller en bygd i Utkant-Norge.

Ræstad

Sivilingeniør Christen Ræstad sa i et foredrag i NKF at vi må bygge hus, gater og samfunn som tåler å stå ute – selv når det regner !

I et møte i NKF – Miljø & Teknikk holdt sivilingeniør Christen Ræstad nylig et foredrag under tittelen «Overvannsutfordringene – Hvordan kommer vi oss videre?». Ræstad slo fast at det nok dessverre ikke finnes patentløsninger som passer for alt slags overvann under alle forhold.

Ingen patentmedisin

– Lokale forhold er helt avgjørende. Alt konstruktivt overvannsarbeid krever at man innledningsvis har kartlagt forholdene så langt det er mulig, og at man har lagt en langsiktig plan. Det offentlige har kommunale overvannsplaner og strategier, og disse bør inneholde så vel en kommunal totaloversikt og planer for flomveier for overvann som planer for fordrøyning av større nedbørsmengder.  Kommunen vil oftest også ha historikk fra tidligere ekstremvær og de må ha planer for forebygging.

Ræstad mener at det er billigst og mest fornuftig å planlegge for de ekstreme hendelsene. Under katastroferegnet i København og flommen Frida i Nedre Eiker kom det 15 mm nedbør på 5 minutter, 25 mm på 10 minutter og 80 mm på en time. I begge tilfeller var det mangel på flomveier som ikke var sperret av hus og veier. Under slike forhold er det veibanen og veikanter som blir de viktigste flomveien. I urbane områder er veier og gater og fortau oftest de eneste flomveiene vi har!

Tåler huset ditt å stå ute?

Når vi har forhold der det mangler både fordrøyningsmuligheter og flomveier, er huseierne rett og slett tvunget til å sørge for at huset de bor i, kan tåle ekstremregn. Kommunale tiltak og avløpsplaner kan ikke løse problemet når bygninger er slik plassert og konstruert at de ikke klarer å holde vannet ute fra kjeller og boligetasjer. Det må planlegges, bygges og tilrettelegges for langt sterkere nedbør enn dagens normer og byggeforskriften TEK 17 tilsier. Det er kostnadseffektivt og mulig å hindre at vann trenger inn i husene.

– Det er umulig å rasere hele København for å gi plass til fordrøyningsbassenger og nye flomveier, men når nye bo-områder skal planlegges og forberedes, må arealplanleggerne være de første som uttaler seg.  På planleggingsstadiet kan man tegne inn mulige flomveier og fordrøyningsbasseng, og ikke minst kan man slutte med å sette opp bygninger der målingene vil vise at det er utrygt å oppføre næringsbygg eller bolighus. Vannplaner og arealplaner er to sider av samme sak.

Ta lærdom

Ræstad mener det er tragisk og meningsløst når nye boliger settes opp på samme sted der flommen tok alle hus i fjor.

– Om Frida kommer til din kommune neste gang med 80 mm regn på en time, hvor tar da vannet veien? Hvordan kan vi nå tilrettelegge veier og grøftekanter for å sørge for nødvendig avrenning? Hvordan kan vi hindre at veier og gater undergraves og ødelegges?

– Ofte kommer man langt ved å åpne bekker som har vært lukket og lagt i trange rør og stanse avløpsoverløp som forurenser. Regnbed, grønne murer og vannfordrøyende tak og en mengde andre løsninger kan tas i bruk dersom planleggerne har et riktig bilde av situasjonen.

NVE er en organisasjon med høy kompetanse, og dens oppgave er å bistå kommunene. NVE kjenner som oftest til både overvannsutfordringene og vet hvilke utfordringer vi vil møte i kjølvannet av klimaendringene. NVEs jobb er å overføre sin kunnskap til kommunene og også å få kommunene til å bruke NVEs kunnskap. NVE må også gi veiledning og en samordnet oversikt over de finansielle og faglige støtteordningene som finnes. NVE må dessuten gi råd om dimensjonering og gi kommunene digitale beregningsverktøy til hjelp i planleggingsarbeidet, mener Ræstad.

– Og så må myndighetene til gjengjeld kreve at kommunene må tenke selv og legge planer. Om planene er altfor diffuse, må det pålegges byggestopp. Heldigvis har overvannshendelser sjelden betydning for liv og helse, men de økonomiske samfunnskonsekvensene er til gjengjeld voldsomme og økende fra år til år.

Se flere aktuelle saker

Epilog etter Askøy: Drikkevann blir politikk først når det skifter farge

Statsråd Sylvi Listhaug instruerte forleden Mattilsynet om å sette i verk en kartlegging av drikkevannet i alle landets kommuner i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Støre: Vi må få en vannlov!

Midt i all publisitet omkring vannforurensing, sykdom og død i forbindelse med helsefarlig vann fra kommunens anlegg i Askøy, dukker partileder (og kanskje kommende statsminister?) Jonas Gahr Støre opp i beste sendetid på TV-nyhetene.

Vi må ha rent vann i kranen

I VG 8. juni 2019 slår redaktøren fast på lederplass: «Vi må ha rent vann i kranen»

Regjeringen vil benchmarke. Vil kommunene?

Milliarder av kroner verdt i drikkevann lekker ut av kommunale vannledningsnett i året. Hvor lenge skal vi godta at det er slik, spør Tore Larsen i MEF.

Rogaland får mer drikkevann

Mange kommuner leter etter drikkevann og reservevannkilder.

Ingen alvorlige snøsmeltingsvarsler fra NVE

Nå kommer nok varmen – men vi har tro på at vi skal slippe de store oversvømmelsene og flommene, mener Ingerborg Kleivane Krøgli i NVE.
Flere nyheter
Bla opp