Alle som steller med vann og avløp og klimaendringer har for lengst skjønt at stigende temperaturer – over hele kloden – fører til vanskeligere klima og stormregn med påfølgende overvann og oversvømmelser. Nå har også myndighetene oppfattet dette og Kommunal og moderniseringsdepartementet har nå fått en omfattende rapport og anbefaling fra NOU (Norges Offentlige Utredninger). Utredningen er bestilt av Departementet og har vært under utarbeidelse i flere år. Tiltakene som foreslås vil kunne medføre store endringer på mange nivåer i stat og kommuner.
Vi har alle kunnet se hvor kraftig klimaet og nedbøren har endret seg de senere årene. Om vi ikke klarer å bremse klimaskadelige utslipp, vil mengden av styrtregn/flomregn ha øket med 30-50% prosent ved neste århundre skifte. Allerede er overvann og flomregn de dyreste naturskadene her i landet. Det kan forsikringsselskapene bekrefte og NOUs utredning vil nå bli nøye vurdert av Departementet som også har fått utarbeidet andre forslag for å løse overvannskrisen.
På høy tid med tiltak
Bransjen (og Oval) har i mange år påpekt dette overfor lokale og sentrale myndigheter og nå er det grunn til å tro at det for alvor vil bli iverksatt tiltak. NOU foreslår en lang rekke nødvendige tiltak, og blant de viktigste nevner vi de såkalte «frisonene». I dag er det egentlig fastsatt en frisone på i alt 8 meter, men dette håndheves ulikt omkring i landet. Mange steder opererer man med 4 meters frisoner. Det gir ikke de offentlige vannverkene mye alburom for å komme til med folk og maskiner når noe går galt. Det gir heller ikke plass til f.eks. å endre avløpet av overvann fra trange rør til åpne bekkefar eller dammer for å fordrøye vannmengdene før de sendes til renseanleggene. NOU mener at frisonene nå må lovfestes til 8 meter. Og at disse grensene etterleves over hele landet. Vi tror at hele bransjen vil sette pris på romsligere arbeidsforhold og mulighetene dette gir for alternative tiltak mot styrtregn.
Behovet for å båndlegge arealer for slike endringer, vil jo variere fra sted til sted i Norge. Vanskeligst – og dyrest – blir det selvsagt i såkalte «urbane strøk» – i byer og tettbygd. Men nettopp i byer o.l. vil jo også behovet for friområder og nye løsninger på avløp være størst!
Å båndlegge så store arealer som det er her snakk om på landsbasis, vil kunne påføre grunneiere verditap og entreprenører økte kostnader, men NOU tror ikke det er noen vei utenom.
Alle ansvarlige aktører i fylker og kommuner og på VA-teknisk side forstår selvsagt at noe må gjøres og at store tiltak må til etter så lang tid uten noen tiltak fra sentrale myndigheter i det hele tatt. Kanskje er dette et signal om at myndighetene også har oppfattet at selve ledningsnettet og rensesystemene altfor lenge har fått leve et ubemerket liv nede i bakken. Det norske ledningsnettet – til en verdi av mange milliarder – holder gjennomgående en elendig standard og vil ikke tåle morgendagens klima uten massive investeringer.
