Rapportering til KOSTRA

Ved Tore Andreas Larsen, MEF

Kommunenes rapportering til KOSTRA kan bli bedre, mener SSB.

Hvert år skal kommuner og fylkeskommuner rapportere inn ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i egen tjenesteproduksjon i et system som heter KOmmune-STat-RApportering, bedre kjent som KOSTRA. Her skal det legges inn data fra alle kommunale tjenesteområder og dette  brukes administrativt og politisk for å finne ut hvordan kommunen drives og der en kan sammenligne seg med andre kommuner.

Kommunal vannforsyning og avløpstjeneste er to områder som omfattes av rapporteringen. Data for vannforsyning innrapporteres via Mattilsynet, mens kommunene innrapporterer data fra egen avløpstjeneste.

Stadig bedre rapportering fra kommunene

OVAL har gjennomgått tall for noen kvalitetsindikatorer i perioden 2007-2016 for å se hvor mange kommuner som innrapporterer data på disse. Siden 2007 har antallet kommuner som ikke har rapportert tall for fornying av vannledningsnett, sunket fra 156 til 29 kommuner, mens kommuner som ikke rapporterer andel ledningsnett med ukjent alder har sunket fra 75 til 29. På avløpssiden er antallet kommuner som ikke rapporterer ledningsfornyelse synkende, men fortsatt nærmere 100 kommuner rapporterer ikke tall for fornyelse. Det skader selvsagt det statistiske grunnlaget.

Statistikkrådgiver Gisle Berge i SSB viser til at antallet kommuner som faktisk sender inn rapporteringsskjema har økt, men at det fortsatt er et titalls kommuner som ikke rapporterer.

– At de ikke har svart på alle spørsmålene, betyr ikke nødvendigvis at de ikke rapporterer skjema. Men det er ikke alle som legger inn alle data for alle feltene, og det kan være ulike grunner til det. Noen kommuner er veldig flinke til å rapportere inn alt, mens andre venter helt til siste dagen før rapporteringsfristen utløper med å legge inn tallene, sier Berge, og fortsetter:

– Det er nok noen som tar litt lett på den saken og det er ikke heldig.

For vannforsyningssiden er rapporteringen blitt bedre de senere årene, men på avløpssiden er det over hundre kommuner som ikke har rapportert på en del indikatorer som for eksempel fornyelsestakt på spillvannsnett, nett med ukjent alder, kloakkstopper og antall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent erstatningsansvar.

– Det er bedre å rapportere inn det en kjenner til og heller tenke gjennom rapporteringsrutinene til påfølgende år. Det hjelper oss å sikre at konklusjonene vi gjør blir bedre, avslutter Berge.

Se flere aktuelle saker

Støre: Vi må få en vannlov!

Midt i all publisitet omkring vannforurensing, sykdom og død i forbindelse med helsefarlig vann fra kommunens anlegg i Askøy, dukker partileder (og kanskje kommende statsminister?) Jonas Gahr Støre opp i beste sendetid på TV-nyhetene.

Vi må ha rent vann i kranen

I VG 8. juni 2019 slår redaktøren fast på lederplass: «Vi må ha rent vann i kranen»

Regjeringen vil benchmarke. Vil kommunene?

Milliarder av kroner verdt i drikkevann lekker ut av kommunale vannledningsnett i året. Hvor lenge skal vi godta at det er slik, spør Tore Larsen i MEF.

Rogaland får mer drikkevann

Mange kommuner leter etter drikkevann og reservevannkilder.

Ingen alvorlige snøsmeltingsvarsler fra NVE

Nå kommer nok varmen – men vi har tro på at vi skal slippe de store oversvømmelsene og flommene, mener Ingerborg Kleivane Krøgli i NVE.

Folkehelsemeldinga er presentert for Stortinget!

Forleden kunne Stortinget få presentert en omfattende, drøyt 90 siders melding om «den norske folkehelsa».
Flere nyheter
Bla opp