Flomsikring av Lillestrøm

Flom i Tvedestrand
«Vesleofsen» brøt gjennom alle flomvern og satte regionshovedstaden under vann i 1995. Foto: Kristian Vabo / NTB scanpix

«Vesleofsen» ga startsignal til flomsikringen av Lillestrøm

Opheimsbakken

Opheimsbakken i Teknisk sektor i Skedsmo kommune forsikrer at kommunen følger NVE-tallene nøye og er klare til å styrke flomvernet når det blir nødvendig.

– Opprustningen av flomsikringene omkring Lillestrøm kom for alvor i gang etter flommen «Vesleofsen» i 1995, og arbeidene pågikk frem til 2003. Et stort løft arbeidsmessig og i form av investeringer fra kommunen, men et tiltak vi ikke har angret på, sier Odd Ivar Opheimsbakken som i dag er seksjonsleder i teknisk sektor i Skedsmo kommune.

Regionshovedstaden Lillestrøm med 10 000 innbyggere har en flomutsatt beliggenhet der Nitelva munner ut i sjøen Øyeren. Flom og oversvømmelser er ikke noe nytt fenomen og «Vesleofsen» rammet store deler av Østlandet med 7000 evakuerte innbyggere, skader for 1,8 milliarder kroner og flomskader på 1833 gårdsbruk i regionen. Navnet fikk flommen til minne om «Storofsen» som slo til i 1789 med enda voldsommere vannmengder.

– Før var det spesielt vårflommen man skulle frykte og snømengdene i fjellet var et tidlig varsel om flomstørrelsene. Slik er det jo fortsatt, men i tillegg må vi klare å håndtere vannmengdene som kommer i form av voldsomme regnskurer i sommermånedene. Dette er et nyere fenomen som også kan medføre skader, som kan bli svært store hvis både snøsmelting og nedbør kommer samtidig.

Flomsikringene etter 1995 flommen omfatter et stort «flomverk» på 7 kilometer  – et dike av stein og leire som  følger elven og omslutter de mest utsatte delene av byen. I tillegg ble det bygd 14 pumpestasjoner, det ble lagt 6 kilometer ledninger og 15 utløpskummer. På toppen av vollene ble det anlagt gang- og sykkelstier.

Dette har fungert etter oppskriften: I tillegg til å avverge flomskader når snøen i fjellet smelter, fungerer både utløpskummer og pumpestasjoner flott når sommerstyrtregn setter Lillestrøm på prøve.

Men som alle har registrert, blir utfordringene fra et nytt klima stadig større:

– Vi får data fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), og de tørre tallene varsler oss at vi nå må følge nøye med i utviklingen og være forberedt på at dagens flomsikring kanskje må oppgraderes om ikke så lenge. Lillestrøm er jo bare en brikke i det hele – alle kommuner og hele regionen må ses under ett, og vi i teknisk etat arbeider i samspill med politikerne. Både lokale og sentrale politikere har de senere årene fått en langt bedre kompetanse og større forståelse for følgene av klimaendringene, mener Opheimsbakken.

Se flere aktuelle saker

Pipelife satser på Smartline i Europa

I fjor markerte Surnadalsbedriften Pipelife Norge 10-årsjubileum for lansering av det innovative systemet for innomhus avløp, Smartline. Etter at systemet nå har fått en ledende posisjon i det norske markedet, ønsker Pipelife at også rørleggere utenfor landets grenser skal få øynene opp for det unike, norske rørsystemet og satser nå langsiktig på Europa.

Vi må bygge «vanntette» samfunn

HVA GJØR VI OM VI OPPLEVER KØBENHAVN-OVERSVØMMELSEN OG FRIDA-FLOMMEN HOS OSS?

Mange trenger råd om overvann

– Jeg er opprinnelig utdannet som geolog og derfor har VANN vært et sentralt tema for meg i mange år.

Hver fjerde amerikaner drikker forurenset vann

Det amerikanske magasinet National Geographic refererer i siste nummer (nr. 3 2019) fra en fersk undersøkelse som er foretatt i USA og som viser at hver fjerde innbygger drikker vann som ikke holder den kvalitet som er foreskrevet i USAs «Safe Drinking Water Act».

Grevling sparer graving

Vann- og avløpsetaten i Oslokommune har i samråd med flere ekspertgrupper utviklet en helt ny metode for «gravefri» tilkopling av stikkledninger til hovedvannsledning.

Vekk med overvannet – inn med drikkevannet

Alle byer og kommuner kjemper mot overvann og oversvømmelser.
Flere nyheter
Bla opp