Flom på en, to og tre!

Hele bygda ble oversvømt og hus, biler og hager ble vannskadet. Strømmen gikk. Alle fylkesveier ble stengt og flere broer ble tatt av vannet. Industriområdet ble satt under vann og folk rundt om i bygda måtte evakueres med helikopter.

I Skjåk-bygda nord i Gudbrandsdalen slapp ikke alle like heldig fra det som Vange da vannføringen i elva Otta steg fra 150 kubikkmeter til 600 kubikkmeter i sekundet i løpet av 24 timer fra lørdag til søndag morgen 19. oktober i år.

Hele bygda ble oversvømt og hus, biler og hager ble vannskadet. Mer enn 1000 høyballer ble tatt av elva og sendt nedover. Glasopor-fabrikken, som ligger rett ved elvebredden, mistet varelageret med bygningsmaterialer for millioner av kroner. Strømmen gikk. Alle fylkesveier ble stengt og flere broer ble tatt av vannet. Industriområdet ble satt under vann og folk rundt om i bygda måtte evakueres med helikopter.

Snø, regn og 20 varmegrader

En tidlig søndagsmorgen går Karin Vange i Skjåk til kjøkkenvinduet og kikker ut.

– Da ser jeg at vann renner ned gjennom gata utenfor. Det har jeg aldri sett før og jeg tenker at jeg skal gå til elva som renner rett nedenfor finne ut hva som skjer. Da jeg fikk på meg ytterklærne og gikk ut i veien, møtte jeg elva med en gang. En halv time senere var hele tomten oversvømt.

Til og fra eiendommen kom hun nå bare med båt. Tross de voldsomme vannmengdene er huset hennes uskadet etter flommen, og til VG kunne hun fortelle:

– Det var ikke kommet inn en dråpe vann. Det er helt tørt. Jeg takker Gud.

I fjellet hadde det nettopp kommet store mengder nysnø som la seg oppå den snøen som lå der fra før. Samtidig slo det til med tropisk varme, pluss regnbyger. Det måtte bare gå galt. Og det gjorde det.

Stemningen i bygda i dagene etterpå? Sissel Brenna, som bestyrer Skjåk Turistheim og tok imot evakuerte sambygdinger, oppsummerer:

– På sånne plasser som dette har de fleste familie og venner de kan ta inn hos. De mister ikke fatningen av dette. Her tar alle vare på hverandre.

Og hva kan vi lære av det?

I ettertid er det likevel på sin plass å oppsummere og trekke lærdom. En helt klar lærdom som også Meteorologisk Institutt har tatt til seg, er at med dagens klimaforhold, duger ikke gammeldags varslingstjeneste. Instituttet har derfor for kommende år bedt om bevilgninger for å kunne anskaffe moderne varslingsutstyr med radarassistanse. De har bedt om 200 millioner kroner årlig – Stortinget har budsjettert med en økning på 30 millioner. Alle i Skjåk har sikkert notert seg det før neste kommunevalg?

Vi har vel også lært oss å ta ekstremklimaet på alvor. Det er kommet for å bli.

Derfor må vi forebygge i stedet for å reparere i etterkant. Som du vil se av neste artikkel, har Universitetet i Ås undersøkt hva innbyggerne i landet er villig til å bidra med for å få fortgang i utbyggingen av flombarrierer og oppgradering i vann- og avløpsnett. Det bør de folkevalgte notere seg før neste valg.

Se flere aktuelle saker

Alle politiske partier prioriterer vann og avløp, men mest med fagre ord

OVAL har gjennom mange år arbeidet for å skape fortgang i den helt nødvendige fornyelsen av landets vann- og avløpsnett. Stabler med dokumenter, utredninger, analyser og planer er lagt på bordet for lokale og sentrale myndigheter, men så langt er det ikke mulig å se at den innsatsen som gjøres av VA-aktørene, gir noen bedring å snakke om.

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.
Flere nyheter
Bla opp