Epilog etter Askøy: Drikkevann blir politikk først når det skifter farge

Drikkevann blir ikke politikk før det skifter farge!
Drikkevann blir ikke politikk før det skifter farge!

Statsråd Sylvi Listhaug instruerte forleden Mattilsynet om å sette i verk en kartlegging av drikkevannet i alle landets kommuner i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Dette vil regjeringen vite

  • Hvordan tilstanden er generelt og hvilke utfordringer kommunen står overfor på dette feltet.
  • Hvordan tilstanden er på drikkevannsnettet og hvilke planer kommunen har for utskifting og vedlikehold
  • Hva kommunen anslår at dette arbeidet vil koste
  • Hva er utfordringene (=problemene) som kan hindre kommunen i å nå de målene som er satt

Dette er et stort og viktig arbeid som vel i stor grad gjøres årlig i form av vannverksdata som regelmessig rapporteres til Mattilsynet og som skal vise antall tilsyn/kontroller som er foretatt, hvilke avvik som er avdekket m.m.

Det er de enkelte kommuner som styrer vannforsyningen i Norge, og drikkevann blir først politikk når vannet skifter farge… eller lokalsamfunn herjes av infeksjoner og forgiftninger. Når regjeringen blandet seg inn i dette rett før kommunevalgene, er det i seg selv tankevekkende.

Omlag 500 000 innbyggere har vann fra private brønner og andre ikke godkjenningspliktige vannverk (vannforsyninger som leverer til under 50 personer). 500 000 innbyggere får vann fra vannverk som ikke blir offentlig kontrollert!

 

Hva sier mattilsynet?

Trond Reidar Bukholm

Trond Reidar Bukholm i Mattilsynet er fagrådgiver for Oslo, Akershus og Østfold.

Vi kontakter Mattilsynet for region Stor Oslo der Trond Reidar Bukholm er fagrådgiver for Oslo, Akershus og Østfold.

Hvor mange av kommunene i ditt område sender inn data årlig for vurdering?

– I vårt område rapporterer praktisk talt alle av de rapporteringspliktige som forsyner mer enn 50 personer. Det er sjelden vi må opptrappe med tvangsmulkt for å motta den årlige innrapporteringen.

– Utover dette er det blitt en registreringsplikt for de mindre forsyningene som leverer til mer enn en husstand, hytte o.l. Hensikten med dette er at spesielt kommunene skal vite om disse og ta hensyn til dem når de jobber med sine plansaker. Vi får også bedre oversikt over tilstanden hos de aller minste forsyningene.

Så du er godt fornøyd og mener du har god oversikt?

– Ja, vi har rimelig god oversikt, i hvert fall over de som produserer drikkevann til mer enn 50 personer og som tilsvarer 10m3 vann. For de forsyningene som ikke produserer vann, men kun har et ledningsnett og som forsyner mer enn 10m3 eller til mer enn 50 personer, er det nok en del mørketall ennå. Manglende åpenhet og kontroll bidrar ikke til helsemessig trygt drikkevann. I følge drikkevannsforskriften § 23 skal vannverkseier sikre at abonnentene til enhver tid har tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten.

 

Det er kommunenes eget ansvar!

Tore Andreas Larsen er næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund og mener altfor mye går under radaren:

– Undersøkelsen «bedreVann» er det eneste benchmarkingsystemet i landet for vann- og avløpstjenesten. Til denne undersøkelsen er det dessverre bare 80-90 kommuner som rapporterer inn. Hvorfor er ikke de andre med?

Tore Andreas Larsen

Tore Andreas Larsen er næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund og mener altfor mye går under radaren.

– Det jeg er blitt fortalt er at det er for dyrt og at en ikke har tid til å være med på dette. Og, jo, det koster noen tusenlapper, men det er ikke uoverkommelig. Vann og avløp er de viktigste tjenestene kommunen (med unntak av noen fåtall kommuner som har helt private løsninger) produserer. De er samlet sett landets største næringsmiddelprodusent og må ta dette på alvor. bedreVANN er et hjelpemiddel for bedre å lage planer og produsere bedre tjenester. De tusenlappene som brukes i dag vil tilbakeføres innbyggerne med bedre tjenester. Det er utgift til inntekts ervervelse.

Hvordan synes du Mattilsynet gjør jobben sin når det gjelder å følge opp at kommunene følger regelverket for vanntjenester?

– Mattilsynet gjør en viktig og nødvendig jobb, men det er den enkelte kommune og det enkelte vannverk som til syvende og sist styrer vannforsyningen og vannkvaliteten. Hvis ikke de gjør jobben sin eller rapporterer villedende tall eller ingen tall i det hele tatt, er det forbrukerne som får svi. Kommunenes rapportering på drikkevann og avløp er dessverre mangelfullt mange steder, og det gjør at ingen vet hva som er status for hele den nasjonale drikkevannstjenesten. Vi hadde aldri godtatt dette på noen andre områder. Ingen ville godtatt at nasjonale myndigheter ikke skulle ha god nok informasjon om veinettet, sykehusbehandlinger, risiko for folkehelse og så videre. Det ville bli ramaskrik. Men på vann- og avløpsområdet, forutsetningen for alle øvrige tjenester, næringsliv og husholdninger er rapporteringen av dårlig kvalitet

 

Nå mente jo ordføreren i Askøy at drikkevanneforurensingen kunne komme fra en fugl som fløy over drikkevannskilden og slapp et «visittkort»?

– Det som skjedde i Askøy var svært uheldig og mange skritt i feil retning sørget for at distribusjonssystemet ble kompromittert. Dette var utslag av politiske vedtak og er derfor et politisk ansvar. Internkontrollen var ikke god nok og en hadde ikke god nok oversikt. Jeg håper det som skjedde i Askøy sørger for at kommunalteknikere, smittevernleger, kommuneoverleger og andre med folkehelseansvar i den kommunale forvaltningen sier fra klart og tydelig om hva som er status, og rapporterer samvittighetsfullt til statlige tilsyn og bruker bedreVANN for å skape engasjement og bygge kunnskap blant kommunepolitikerne. Dette vil komme abonnentene til gode uansett. Erkjenn utfordringene, lag planer for å gjøre noe med dem og sett i gang!

Se flere aktuelle saker

Alle politiske partier prioriterer vann og avløp, men mest med fagre ord

OVAL har gjennom mange år arbeidet for å skape fortgang i den helt nødvendige fornyelsen av landets vann- og avløpsnett. Stabler med dokumenter, utredninger, analyser og planer er lagt på bordet for lokale og sentrale myndigheter, men så langt er det ikke mulig å se at den innsatsen som gjøres av VA-aktørene, gir noen bedring å snakke om.

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.
Flere nyheter
Bla opp