Broderfolket har sine VA-utfordringer

Svensk paraply
Ved Tore Andreas Larsen, Oval

Sverige og Norge er like på mange måter, også når det gjelder vann og avløp. 

Hampe Mobärg

Adm. dir. i Maskinentreprenørerna i Sverige, Hampe Mobärg, er langt fra fornøyd med tilstanden i det svenske VA-nettet.

Svenskene kan skilte med vann med høy kvalitet, 14 prosent vanntap og sektorlov for vanntjenester. Likevel er ikke alt bare julekake hos «söta bror».

– Alt er ikke bare bra, forklarer Hampe Mobärg, som er administrerende direktør i Maskinentreprenörerna (ME) i Sverige, og forklarer:

– VA-ledningsnettene er under press ettersom fornyelsestakten er liten (se oversikt nedenfor, red. anm.) og vedlikeholdsetterslepet på ledninger og øvrig infrastruktur er økende. Spesielt småkommunene har store utfordringer.

Pedagogisk utfordring

Mobärg mener det er en stor pedagogisk oppgave å utdanne politikerne på alle nivåer om viktigheten av gode VA-tjenester og at alt ikke bare handler om gebyrer.

– Vi begynner å merke en viss effekt om VA-utfordringene kobles til klima- og miljøutfordringer, og etter det som skjedde i Östersund i 2010 (27.000 personer ble infisert med parasitten Cryptosporidium hominis, red. anm.), har vi merket en holdningsendring. Men dette er et pedagogisk arbeid som ikke kan ta slutt. Det begynner å synke inn at VA-politikk handler om mer enn bare gebyrer, sier Mobärg og fortsetter:

– Klimautfordringene synes å ha fått større pass og diskuteres flittig i kommune-Sverige, ikke minst i lys av at flere kommuner føler på effektene av økt nedbør og/eller vannmangel.

Ansvarlig myndighet

Sverige har siden 2006 hatt en egen sektorlov for vanntjenester. Mobärg mener at det er vel og bra og et godt instrument, men det gjenstår å samle ansvar.

– Ansvaret og tilsynet med VA-infrastrukturen og klimatilpasningsarbeidet er spredt på kommuner, länsstyrelser (tilsvarende fylkesting, red. anm), departementer og etater. For å møte utfordringene kreves det at ansvaret plasseres tydelig, sier han.

– Et viktig moment er finansieringsutfordringene som ligger i de svenske kommunene. Fagfolk i vannbransjen mener VA-gebyrene er for lave for å møte lokale behov og sikre en stabil drikkevannsforsyning.

– Småkommunene er nok de som har de største utfordringene. En ting er at de er færre å dele kostnadene på, en annen ting er at det stedvis er vanskelig å realisere VA-prosjekter fordi det ikke finnes nok prosjekteringskompetanse i kommunen og få utførende entreprenører som skal bygge ut, avslutter Mobärg.

Nøkkeltall

Se flere aktuelle saker

Pipelife satser på Smartline i Europa

I fjor markerte Surnadalsbedriften Pipelife Norge 10-årsjubileum for lansering av det innovative systemet for innomhus avløp, Smartline. Etter at systemet nå har fått en ledende posisjon i det norske markedet, ønsker Pipelife at også rørleggere utenfor landets grenser skal få øynene opp for det unike, norske rørsystemet og satser nå langsiktig på Europa.

Vi må bygge «vanntette» samfunn

HVA GJØR VI OM VI OPPLEVER KØBENHAVN-OVERSVØMMELSEN OG FRIDA-FLOMMEN HOS OSS?

Mange trenger råd om overvann

– Jeg er opprinnelig utdannet som geolog og derfor har VANN vært et sentralt tema for meg i mange år.

Hver fjerde amerikaner drikker forurenset vann

Det amerikanske magasinet National Geographic refererer i siste nummer (nr. 3 2019) fra en fersk undersøkelse som er foretatt i USA og som viser at hver fjerde innbygger drikker vann som ikke holder den kvalitet som er foreskrevet i USAs «Safe Drinking Water Act».

Grevling sparer graving

Vann- og avløpsetaten i Oslokommune har i samråd med flere ekspertgrupper utviklet en helt ny metode for «gravefri» tilkopling av stikkledninger til hovedvannsledning.

Vekk med overvannet – inn med drikkevannet

Alle byer og kommuner kjemper mot overvann og oversvømmelser.
Flere nyheter
Bla opp