Forebygge naturkatastrofer

«I samfunnsøkonomiske analyser der man skal vurdere kostnader i forhold til nytteverdi, kan man lett gå seg vill ved å fokusere kun på de umiddelbare finansielle resultatene ved et prosjekt. Våre undersøkelser viser at for de menneskene som berøres ved en naturkatastrofe, er de materielle tapene ofte underordnet de sosiale aspektene når for eksempel et lite samfunn eller en utsatt bydel raseres ved flom eller storm eller jordras».

Det mener professor Ståle Navrud ved Handelshøyskolen ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Han har sammen med doktorgradsstudent Geir

Geir Torgersen og Ståle Navrud har funnet at det å fjerne frykten for naturkatastrofer har en verdi langt utover ren kronefortjeneste i samfunnet.

Geir Torgersen og Ståle Navrud har funnet at det å fjerne frykten for naturkatastrofer har en verdi langt utover ren kronefortjeneste i samfunnet.

Torgersen (nå dekan ved Høyskolen i Østfold) og professor Emeritus Oddvar Lindholm ved NMBU gjennomført en undersøkelse der de har satt fokus på en såkalt «nyttekomponent» som ofte blir oversett: Verdien ved å fjerne frykten – utryggheten – for overvann etter ekstremnedbør

Frykten for en overhengende naturkatastrofe kan vi alle forstå.

Har du NRK-lisens eller tilgang til en avis, har du sikkert fått med deg at en del mennesker i Romsdal har levd med rasfare fra fjellene Mannen og Veslemannen i månedsvis. Noen vil sikkert mene at det beste ville være å flytte alle det gjelder til sikre områder, stappe dynamitt i fjellsprekken og la det stå til. Ferdig med det. Men det gjelder ikke nødvendigvis de menneskene det dreier seg om. Som har hus og hjem under bergveggen, og har levd der i generasjoner?

  • Selvsagt må man vurdere lønnsomheten ved investeringer både for å forebygge naturkatastrofer, og for investeringer etter naturkatastrofer. Kanskje finner man at både de berørte og samfunnet i helhet er best tjent med at man ikke gjenoppbygger eller restaurerer der flom eller ras har fjernet bygninger og infrastruktur.

Betaler gjerne prisen for sikkerhet

  • Samfunnsnytten som ligger i at en befolkning – stor eller liten – slipper å leve med frykt for overvann, flom eller ras, bør absolutt med i en nytte-kostnads analyse.

Våre undersøkelser viser at befolkningen som lever under slike kår, er villig til å betale økte kommunale avgifter for å unngå den belastning som ligger i å frykte naturkatastrofer som kan ødelegge hus og hjem og nærmiljø.

  • De funn vi har gjort i denne undersøkelsen, bør lokale politikere og sentrale myndigheter ta med i betraktning når det gjelder satsning på tiltak som kan hindre naturkatastrofer og skape tryggere miljø! Når nytte-kost analyser brukes som beslutningsstøtte for tiltak for å unngå eller redusere skadene fra naturkatastrofer, må også disse vanskelig målbare effektene av å forebygge, verdsettes høyere, mener Navrud.

Om du ønsker å studere funnene NMBU har gjort i detalj, kan du ta kontakt med Navrud på telefon eller på mailadresse: stale.navrud@nmbu.no

Se flere aktuelle saker

Støre: Vi må få en vannlov!

Midt i all publisitet omkring vannforurensing, sykdom og død i forbindelse med helsefarlig vann fra kommunens anlegg i Askøy, dukker partileder (og kanskje kommende statsminister?) Jonas Gahr Støre opp i beste sendetid på TV-nyhetene.

Vi må ha rent vann i kranen

I VG 8. juni 2019 slår redaktøren fast på lederplass: «Vi må ha rent vann i kranen»

Regjeringen vil benchmarke. Vil kommunene?

Milliarder av kroner verdt i drikkevann lekker ut av kommunale vannledningsnett i året. Hvor lenge skal vi godta at det er slik, spør Tore Larsen i MEF.

Rogaland får mer drikkevann

Mange kommuner leter etter drikkevann og reservevannkilder.

Ingen alvorlige snøsmeltingsvarsler fra NVE

Nå kommer nok varmen – men vi har tro på at vi skal slippe de store oversvømmelsene og flommene, mener Ingerborg Kleivane Krøgli i NVE.

Folkehelsemeldinga er presentert for Stortinget!

Forleden kunne Stortinget få presentert en omfattende, drøyt 90 siders melding om «den norske folkehelsa».
Flere nyheter
Bla opp